Endringer i anskaffelsesloven

Endringer i anskaffelsesloven

Stortinget har vedtatt flere endringer i anskaffelsesloven som et ledd i regjeringens arbeid med å forenkle loven. Det mest omtalte grepet er endringen av lovens innslagspunkt fra 100 000kr til 500 000kr eks. mva. Lovens § 4 om de grunnleggende prinsippene for nasjonalt regulerte anskaffelser blir også opphevet siden dette ivaretas av EØS-rettslige forpliktelser i anskaffelser over terskelverdi. Forventningen er at dette skal gjøre anskaffelser under terskelverdi enklere. Samtidig er enkelte bekymret for alminnelige forvaltningsrettslige regler ikke har nødvendig rekkevidde for å godt nok ivareta rettferdig konkurranse om de små anskaffelsene. Det blir trolig behov for veiledning og avklarende KOFA- og rettspraksis fremover.

Klima og beredskap inn i lovens formål

Endringene løfter klima- og miljøhensyn inn i formålsbestemmelsen, og det gjøres en definisjon av sammenhengen mellom effektivitet og bærekraft. Dette innebærer i hovedsak en henvisning til sammenhengen mellom økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. I tillegg løftes hensynet til sikkerhet og beredskap frem i formålsbestemmelsen. Dette henger sammen med at flere av dagens bestemmelser om samfunnshensyn flyttes fra forskrift og over til ny lov, noe som også innebærer et økt fokus på de offentlige anskaffelsenes mulighet til å bidra til innovasjon. Endringene handler om å tydeliggjøre samfunnsansvaret som ligger i anskaffelsene.

Et økt fokus på ivaretakelse av klima- og miljø vises også i endringen av paragraf § 5 hvor det nå fremgår av ny bokstav b at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. Her åpnes det også for departementet kan gi forskrift standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning.

Den såkalte 30%-regelen videreføres for kunngjøringspliktige anskaffelser, men det åpnes nå for å kombinere både krav og kriterier dersom dette gir bedre effekt. Dette vil forhåpentligvis gjøre det enklere å etterleve klima- og miljøambisjonene som ligger i loven.

Anskaffelsesstrategi som plikt

I den nye loven gis alle oppdragsgiveren en plikt til å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner som ivaretar relevante samfunnshensyn. Med strategien og rutinene man også har mulighet til å sette og ivareta høye ambisjoner for klima- og miljø, samt mulighet for mer innovasjon i anskaffelsene. Kommunenettverk for klimaomstilling vil jobbe systematisk med de kommunene som trenger å revidere sin strategi slik at vi sammen kan sikre gode resultater. Det er spesielt viktig at loven omtaler behovet for rutiner som setter strategien ut i praksis. Vi vil jobbe tett med dette med nettverkets deltakerkommuner i tiden fremover

Andre hovedpunkter

Noen andre viktige endringer inkluderer:

• Kravene i Norgesmodellen som blant annet lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger lovfestes og samles i loven.
• Krav til ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold videreføres.
• Ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap som skal tydeliggjøre handlingsrommet offentlige oppdragsgivere har, og oppfordrer dem til å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn i sine anskaffelser.
• Ny bestemmelse om innovasjon som synliggjør mulighetene oppdragsgiver har til å fremme innovasjon gjennom sine anskaffelser.
• Regelverksendringen tydeliggjør at oppdragsgivere kan etterspørre varer og tjenester sertifisert med type‑1 miljømerker som Svanemerket og EU Ecolabel.

Ikrafttredelse

Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at bestemmelsene om samfunnshensyn, formål, rettighetshavere og innslagspunkt vil tre i kraft 1. juli 2026. Departementet vil komme tilbake til når opphevingen av anskaffelsesloven § 4 vil tre i kraft.

Informasjon er hentet fra regjeringen, lovdata og artikler hos brækhus og miljømerket. Følg proposisjonen i stortinget via denne lenken.